Fornebu Sør
Naboer blir hørt: Får park og «hengesteder» for ungdom
Ida Lindvig Larssøn (41) og Anette Solli (41) er to av flere hundre som engasjerte seg da kommunen ba om innspill til Allmenningen på Fornebu sør. Flere av forslagene er blitt ivaretatt.
«Kule lekeplasser», «WOW-faktorer», parker og et hengested for ungdom. Det tror Larssøn og Solli blir suksesskriterier når Fornebu sør skal ta form.
Ida Lindvig Larssøn fra Nøtterøy har bodd på Snarøya siden 2010 og mener det er et stort behov for fellesområder til barn og unge.
– Vi merker allerede nå at det er press på skoler og barnehager, og det vil komme mange flere familier hit de neste årene, sier Larssøn.
Hun peker på Fornebu senter med sine kafeer og lekeplassen som en vellykket møteplass for mange fornebuboere.
–Så har du Nansenparken, strendene, Sjøflyhavna og den nye vinbaren der folk kan treffes. Men vi trenger flere offentlige møteplasser, mindre lommer, der folk i alle generasjoner kan møtes til alle årstider, sier 41-åringen.
Ida Lindvig Larssøn og datteren Louise er spent på hvordan den nye byen vil se ut. Foto: Katrine Lunke/Apeland
Imponert over innspill
Våren 2021, i forkant av planarbeidet for Fornebu sør, ble det invitert til medvirkning for den 500 meter lange, bilfrie allmenningen som blir et viktig samlingssted for fornebuboerne.
Tross koronapandemien, som hindret fysiske møter med innbyggerne, var engasjementet stort. Til sammen fikk Bærum kommune inn mer enn 70 innspill på e-post samt en rekke innspill fra fem digitale møter der ulike vel, foreninger og elever ved Hundsund ungdomsskole deltok.
Det bekrefter Nina Koren Viksjø, saksbehandler i Bærum kommune.
– Vi ble positivt overrasket over antall innspill som kom inn – og bredden i dem. Blant fellestrekkene var at mange savner det gode byrommet og møteplasser, sier Viksjø.
Henning Sunde i Rodeo arkitektkontor tror mange av dem som medvirket vil kjenne igjen egne innspill når felles plan legges frem.
– Fornebuboerne vil ha flere møtesteder, og et byrom som «står litt ut». Det tror jeg vi har klart å svare ut, sier han.
Se illustrasjonsfilm fra Allmenningen under:
Noe å være stolt av
For Anette Solli (41) var invitasjonen fra Bærum kommune viktig å respondere på. Ifølge henne er det første gang hun har uttrykt sin mening om utviklingen av Fornebu. Solli, som er fra Hamar, har bodd på Fornebu de siste åtte årene. Som nærmeste nabo til dagens byggegrop er hun spent på hva som kommer.
Nå håper hun den nye bydelen vil inneholde noe alle kan være litt stolt av.
–Vi trenger vår egen «Sakura»! skrev 41-åringen til kommunen, og viser til kirsebærblomstringen i storbyer som Stockholm, Tokyo og Bonne.
–Nye bydeler eller områder der alt er nytt, mangler ofte litt sjel og karakterer. Jeg ønsker meg en eller flere WOW-faktorer, noe som trekker folk til Fornebu, selv om de ikke bor her, sier Solli.
41-åringen sier hun har tro på at omgivelsene kan stå litt ut på Fornebu sør.
– Når alle husene blir bygget samtidig, vil det ofte se veldig likt ut. Man vil trenge noen tidløse elementer som ikke ser helt nye ut; et torg med gjenbrukt brostein, en fontene som ser ut som den har stått der i hundre år eller noen klassiske smijernsbenker, sier hun.
Anette Solli vil ha et Fornebu som folk kommer til for å oppleve noe nytt og spennende. Foto: Katrine Lunke/Apeland
I dag har Anette Solli en datter som vil være ung voksen før den nye bydelen er ferdig.
– Dagens barn og unge vokser opp med en skjerm foran seg til alle døgnets tider. Da blir det ekstra viktig med innbydende uteområder der man får lyst til å oppholde seg på fritiden, sier Solli.
Åpent torg sett mot Hundsund. Illustrasjon: Rodeo arkitekter
Ser til Frankrike
Foreløpig går barna til Ida Lindvig Larssøn på barneskolen. Når første spadetak tas for Fornebu sør vil de være tenåringer.
Jeg vet at flere ungdomsskoleelever ved Hundsund også har bidratt med innspill, det blir spennende å se hvordan det blir ivaretatt, sier Larssøn.
– Under skolestreiken merket vi at ungdommer på Fornebu ikke har et sted å være.
Da Larssøn sendte inn sine innspill, fremhevet hun Nice i Frankrike som et godt eksempel på vellykket byutvikling.
– Borgermesteren der har vært veldig flink. Blant annet har han sørget for å gjøre om en stor parkeringsplass til en stor park med lekeplass, vannspeil og fontener. I dag brukes parken av alle mulige folk, sier hun.