Fornebu Sør
Fra fly til by – på 50 år: «Nord-Europas største byutviklingsprosjekt»
Da flyplassen var historie, trodde man at nye Fornebu skulle stå klar innen 2025. I dag er om lag en tredjedel av de planlagte boligene ferdig bygget.
– Det er mye igjen, slår kommunaldirektør Arthur Wøhni fast.
Han mener likevel at Fornebu-utviklingen har nådd en ny milepæl.
– Det er nå vi ser flere av prinsippene fra KDP3 blir realisert, sier Wøhni, som aller helst omtaler utviklingen av Fornebu som «et av Nord-Europas største byutviklingsprosjekt».
Siden politikerne vedtok den første kommunedelplanen (KDP1) i 1997 har den vært gjenstand for to store oppgraderinger, der særlig antall boliger og fordelingen mellom dem og næring, har vært tema.
KDP3 deler Fornebu inn i tre områder; Parken, Landet og Byen. Nå foreligger planer for sistnevnte. Illustrasjon: Rodeo arkitekter
Den andre kommunedelplanen, fra 1999, fastslo at det skulle bygges 6000 boliger på Fornebu. Så gikk det 20 år der man særlig funderte på hvordan alle menneskene som skulle jobbe og bo på den gamle flyplassen best kunne reise til og fra «den nye byen». Med infrastruktur og fremtidig baneløsning på plass, ble kommunedelplan 3 banket gjennom. I den planen fremgår det at det skal bygges 11000 boliger. Per nå står 3500 av dem klare.
– Det er vanskelig å si når Fornebu er ferdig utbygd. Det tror jeg ikke den noen gang kommer til å bli. Det skal være omfattende byggeaktivitet til langt ut på 2040-tallet. Selv da vil vi ikke være ferdig, sier Wøhni.
På Fornebu S står det utstilt modeller og plansjer som viser hvordan den nye byen kan se ut. Utstillingen står til 23. juni.
Han peker på to avgjørende ting som har vært avgjørende for Fornebus utvikling, fra KDP2 til KDP3.
– Det viktigste som skjedde, var da vi gikk bort fra å tenke Fornebu som ett senter. Fornebu skal ikke være et område med én bestemt type utvikling; som for eksempel kun «villabelte» eller bare en stor by, sier Wøhni.
Aller minst skal man ha ønsket seg en ny soveby, med kun boliger og ingen tilbud, som flere av drabantbyene som ble bygget på 1960 – og 70-tallet har blitt.
– Fornebu, sier Wøhni, er et så stort område at det krever oppdeling og variasjon. Vi skal ha ulike folk, fasonger og farger.
Ut fra KDP3 sprang derfor områdene Parken, Landet og Byen ut. De to første er allerede kjente størrelser på Fornebu. Og nå kommer altså Byen.
Byområdet på Fornebu vil strekke seg fra Akerkvartalet og ned mot Rolfsbukta, bundet sammen av de tre T-banestasjonene Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu (sør).
– Fornebu sør blir det mest urbane stedet med den tetteste bebyggelsen vi får på Fornebu. Det har også en unik beliggenhet, tett på byens kvaliteter og med tøffelavstand til sjø og park og strandområder. I tillegg bor du midt oppå T-banestasjonen, sier Wøhni.
En vanlig innvending kommunaldirektøren gjerne hører er at det blir for tett, for høyt og for mye.
– Kommunens politikk er å bygge tettere opp mot knutepunktene. Fornebu sør blir gater og kvartaler med ganske høye hus og i byen skal det være blanding mellom bolig og næring.
Vi vil ikke ha jevn høyde over hele feltet, og vi har tilstrebet variasjon. Det betyr at noen bygninger skal stikke seg frem og andre må være mer dempet, sier Wøhni.
Wøhni fikk jobben som kommunaldirektør i Bærum i 2007 og har jobbet med utviklingen av Fornebu like lenge. Ifølge ham har det ikke stått på engasjement fra gamle og nye fornebuboere de siste 15 årene.
– Jeg har vært på utallige folkemøter og fått så hatten passer. Det setter jeg pris på, for det betyr at folk bryr seg, og at en byutvikling som dette reiser mange verdispørsmål.
På Fornebu bygger vi en by der alle er innflyttere, idet ligger et stort sosialt ansvar også. Det er viktig for kommunen at vi fremover støtter opp om de virksomhetene som kan bygge lokalsamfunnet, sier Wøhni.
OBOS, KLP og Selvaag er grunneiere på Fornebu Sør. I samarbeid med Bærum kommune har de utarbeidet felles plan for byplangrep.