Fornebu Sør
Det urbane hverdagslivet
Nærhet og åpenhet, variasjon av tilbud, nye former for fellesskap og mulighet for mer bærekraftig livsstil: Samfunnsutviklingen har gjort urbane boformer mer populære igjen.
I mange tiår gikk flyttestrømmen ut av byene, som ble nedsnakket for sitt usunne miljø. I Norge har det tradisjonelle bildet på en god bolig vært småhuset med hage og garasje i et stille nabolag.
I dag kan både unge og eldre ønske seg et liv der boligen er enklere å holde, og der kvalitetene først og fremst ligger i det omliggende bymiljøet – kafeer og spisesteder, kulturopplevelse og spennende butikker, og ikke minst den summende bypulsen som mange liker å ha rundt seg.
Rause inngangspartier og hyggelige hjørner skal prege bygulvet på Fornebu Sør. Illustrasjon: Rodeo arkitekter
Mange opplever nok at å bo urbant gjør hverdagen enklere med tanke på transport – de fleste tilbud er i kort gangavstand, og boligen er gjerne koblet på et knutepunkt med hyppige avganger.
I dag bor nordmenn flest i byer: 8 av 10 bor i det SSB definerer som et tettsted, og nesten to millioner bor i tettsteder med over 100.000 innbyggere.
Gradvis har befolkningen fått større forventninger til hva bymiljøet rundt kan og bør gi oss: god arkitektur, og stimulerende offentlige rom som gjerne inkluderer kunst og blågrønne «herlighetsverdier». Bymiljøet skal helst være designet sånn at det oppstår hyggelige møter og passiar mellom beboere og besøkende. Førsteetasjene skal ha utadvendte fasader som gir liv og lys til gaten. Byrommene skal være intime nok til at beboere og besøkende kan føle trygghet og samhold, og åpne nok til å motta impulser utenfra.
Allmenningen skal bli en grønn og pulserende nerve som leder byen mot fjorden. Illustrasjon: Rodeo arkitekter
På Fornebu Sør har man forsøkt å svare ut disse designprinsippene, med fem ambisjoner som ligger til grunn for byplanleggingen:
- EN LEVENDE BY: Et samlingspunkt for befolkningen på Fornebu og Snarøya, og et attraktivt sted å besøke. Det skal bli et levende bymiljø av boliger, arbeidsplasser, handel, servering og kulturtilbud. Allmenningen skal bli en grønn og pulserende nerve som leder byen mot fjorden og et sted der både innbyggere og tilreisende føler seg hjemme.
- BYKVALITET FOR ALLE: Fornebu Sør skal utformes som en by med kvaliteter som beriker hverdagen. Byrommene og gatene skal oppleves som en utvidelse av arbeidsplassen og boligene, slik at folk i alle aldre bruker byen og skaper byliv.
- NATURLIG BÆREKRAFT: På Fornebu Sør skal det være enkelt å leve miljøvennlig, med kort vei til alt man trenger. Sykkel og t-bane skal være lett å velge for alle som reiser til og fra. Det skal legges til rette for deling av alt man ikke trenger å eie selv.
- LOKALT ENGASJEMENT OG TILHØRIGHET: Fornebu Sør skal bestå av flere ulike byrom og nabolag som gjør at beboere og arbeidere kan føle en lokal identitet og tilhørighet til sitt nærområde. Her bygges det videre på det positive engasjementet for nærmiljøet og gode kreftene som allerede finnes på Fornebu i dag.
- ESTETISK INSPIRERENDE: Fornebu Sør skal oppleves som en by med både helhet og variasjon i arkitektur og byrom, der kunst, opplevelser og aktiviteter er integrert i bybildet.
På Fornebu Sør vil man jobbe for å skape liv i førsteetasjene. Dette dreier seg om tilbud, tjenester og aktiviteter i førsteetasjene som ikke vender seg innover i byggene, men som gir noe til omgivelsene utenfor, og som oppleves som et gode for byen. Tenk på grønnsakshandlerens bugnende kasser, blomsterhandleren, kafébordet på fortauet eller den inspirerende utstillingen i antikvariatets vindu. Fornebu Sør vil bli en «nærhetsby» med kort vei til alt man trenger i hverdagen.
Byplanleggingen legger opp til korte reiser mellom daglige gjøremål og målpunkter som jobb, skole, fritidsaktiviteter.
Som boområde vil Fornebu Sør preges av en kvartalsstruktur, med tydelige skiller mellom de indre, private gårdsrom, og de offentlige gatene utenfor. Da blir det viktig å satse på rause inngangspartier og hyggelige hjørner, som identitetsmarkører i nabolaget, der det er tilrettelagt for passiar og små pauser med forbipasserende.
Tilbud om deleløsninger som felles stue, trimrom, verksted og forsamlingslokaler, gir muligheten for å tilby flere mindre leiligheter. Dette vil være et etterspurt tilbud til yngre og/eller mindre bemidlede boligkjøpere, og kan bidra til en større sosial diversitet på det i dag nokså homogene Fornebu, sosioøkonomisk sett.
Den generelle opplevelsen av å bo og leve på, eller besøke, Fornebu Sør, skal være variasjon og sanselig stimulering, men samtidig innenfor en tydelig og helhetlig ramme. Vi snakker om en tett by og alt den har å by på, på sitt beste, innenfor et tydelig avgrenset område man går ut og inn av.
Fornebu Sør vil bli en «nærhetsby» med kort vei til alt man trenger i hverdagen. Illustrasjon: Rodeo arkitekter
Kort vei til kollektivknutepunktet gjør det enkelt å ha en grønn livsstil på Fornebu Sør. Det er et prosjekt med bærekraft som sentral strategi, stikkord er sykkelsatsning og deleløsninger.
Samtidig er fortetting i seg selv bærekraftig: For å nå klimamålene og utvikle gode byer å leve i, er vi nødt til å redusere privat biltransport. Og for å få flere mennesker til å ønske seg en bolig i den tette byen, så må byplanleggerne skape byer som er mer attraktive enn hva de har vært de siste 50 årene. Den tette byen må bli det foretrukne valget – noe vi tror Fornebu Sør vil stå som eksempel på.
Et urbant hverdagsliv har til nå ikke vært mulig på Fornebu. Fornebu har mye – arbeidsplasser, natur, shopping, evenement og flotte boliger – men stedet har ikke hatt bygater, før nå.
På den måten supplerer Fornebu Sør området med en typologi det ikke har fra før. Dette styrker også stedets sosiale bærekraft: Med flere mindre boliger, vil det være mulig for innbyggerne å ha en boligkarriere Fornebu, gjennom alle livets faser.
Har du meninger om hvordan Fornebu Sør skal utformes? Send inn ditt bidrag før høringsfristen 23. juni til post@baerum.kommune.no (merk henvendelsen med arkivsak ID 20/786 og planID 2020008)
