Ukategorisert
Hjemmepåske på Fornebu
Påsken 2020 kommer til å gå inn i historiebøkene. Vi kommer alle til å huske påsken som ble avlyst, de spesielle ukene vi alle ble sendt hjem, på ubestemt tid. Så hva gjør vi, når påsken kommer og vi vanligvis ville fylle opp bilen, dratt til hytta eller høyfjellshotell? Hva gjør vi når vi nå skal ha høytid hjemme, samme sted vi har hjemmeskole og hjemmekontor?
Vi tok med oss fotoapparat og fikk lov til å følge en liten familie på tur!
«Akkurat passe lang tur for små barneføtter!» Sier mor i det vi setter i gang gåturen som starter ved SUP og har endestasjon ved en lun og vidunderlig strand ved enden av Rolfstangveien. Det er planlagt koselige pålskeaktiviteter underveis, samt en super avslutting.
På Storøya tar gjengen en tur opp i utkikkstårnet. Eldstemann myser og bruker hendene som kikkert. -Oi, så langt vi kan se! Jeg tror jeg ser helt til hytta på Rajekollen!- Mamma ler godt, bruker hendene som kikkert og ser samme retning; -ja se der ja!-
–Sisten!- roper minstemann, han løper så fort han kan mens latter fyller luften. Storebror løper etter og leken er i gang. Mor setter seg ned og tar frem headsetet sitt og nyter vårsolens varme og etterlengtede stråler. Kanskje er det en krimpodcast hun hører på?
Langs stien er det mange spennende ting å utforske, denne hulen var gøy! –Hvorfor er den her? Kanskje det bodde en liten bjørn her før?- Barna skremmer seg selv litt i det de snakker om hulen og krabber ut igjen hvor mamma avkrefter at det er bjørn på Fornebu. Den lille Fornebu-familien er klar til å gå videre, men hvor er minstemann? Han har klatret opp en liten fjellknaus og roper stolt «se på meg mamma!»
På stranden ved Rolfstangveien er det duket for påskegrill. Barna skal få klassiske grillpølser, mens mor har tatt med seg lammepølser for å komme litt nærmere den gode påskestemningen. Solen varmer og vannet er stille. Det hele er egentlig ganske idyllisk, i det lukten av pølser og lyden av fuglekvitter fyller luften. Det er noe helt spesielt med denne tiden, de små øyeblikkene vi har, før våren er i full blomst.
Det ligger noe i sanden, ikke langt fra der vi sitter. Barna får løper bort for å se. Påskeegg! -det KAN ikke være mamma som har lagt dem der, hun var jo med oss hele tiden? Sier et av barna. Mamma smiler lurt og svarer; Det er nok påskeharen som har tatt turen til Fornebu-.
Om 20 år vil vi alle huske annerledesåret og hjemmepåsken i 2020. Det er selvfølgelig denne uvante og skremmende situasjonen vi står i som gjør at denne epoken går inn i historiebøkene. Men hva selve minnene for oss som -var der- skal inneholde; det er opp til oss. Så la oss fylle dagene med glede og positivitet!
